Mens løvetannbarna (løvetannbarn) takler alt, trenger de sensitive ungene spesiell oppmerksomhet. Til gjengjeld springer de ut i full blomst.
Tekst: KJERSTI BLEHR LÅNKAN
At Runar Heggen skulle bli leder, var ikke sannsynlig.
Som barn var han innadvendt og trivdes alene. Han fikk pusteproblemer når han skulle lese høyt i klassen. Når han gikk lange turer med hunden i skogen, førte han samtaler med seg selv, og hele tiden tolket han det folk sa; blikk og stemninger. Han skrev dagbok, og i fotballgarderoben ble han fjern i blikket fordi han satt og dagdrømte.
Hva gjør du når alt det du ikke er, er det du ønsker å være?
– Jeg prøvde så godt jeg kunne. Sloss med de andre guttene og overspilte – og fikk det verre etterpå, sier han.
Det skulle gå over 30 år av livet før han sluttet å spille skuespill.
Vi kjenner til løvetannbarna: Dem som greier seg til tross for motgang. Nå brukes også begrepet orkidébarn for å betegne en spesiell type sensitive barn.
– En løvetann klarer seg rimelig godt om den vokser i en fortausprekk, hage eller et drivhus. Et orkidébarn derimot, responderer tydeligere og mer følsomt på miljøet. Orkideen visner i fortausprekken, greier seg ok i hagen og blomstrer spektakulært med god omsorg i et drivhus, sier den amerikanske journalisten og forfatteren David Dobbs.
Han jobber med boken: «Løvetannen og orkideen».
De amerikanske spesialistene i utviklingspsykologi Bruce J. Ellis og W. Thomas Boyce var de første til å bruke orkidébarn-begrepet, i en artikkel i tidsskriftet «Development and Psychopathology» i 2005.
Siden er begrepet adoptert av flere fagpersoner som jobber med høysensitivitet.
Ifølge bestselgerboka «The highly sensitive person», som kommer på norsk på nyåret, skrevet av psykologen og forskeren Elaine A. Aron, er 15-20 prosent av befolkningen høysensitive. Av disse er 30 prosent utadvendte og 70 prosent innadvendte.
– Orkidébarnet har en større nevrobiologisk og psykologisk mottakelighet for omgivelsene. Mottakeligheten måles blant annet ved at kroppens stressrespons-systemer reagerer lettere, og det måles genetisk og med spørreskjemaer, sier den danske psykologen Lise August, som jobber spesielt med høysensitive voksne og barn.
Orkidébarna korrigerer den såkalte sårbarhetshypotesen: At visse gener kan slå negativt ut hvis, og bare hvis, miljøet er dårlig. Orkidéhypotesen – eller plastisitetshypotesen – tilfører at de samme genene kan gi bedre resultater enn vanlig, dersom miljøet er godt. Studier har vist at disse barna sier seg mer fornøyde og har bedre helse enn gjennomsnittet.
En mor VG Fredag møter i Bærum, kan fortelle om følelsen av ikke bli forstått som høysensitivt barn og om sanselig overfølsomhet, som hun ser igjen i datteren.
– Det er totalpakken av følsomhet overfor lyder, lys, mat, konsistensen på mat, samtidig som hun, og jeg, er veldig var på stemninger, sier moren, som ønsker å være anonym av hensyn til datteren.
Ofte er påkledning et problemområde for høysensitive barn, og i dette hjemmet tok det ofte en god time. Borrelåsen var altfor stram, eller for løs. Ermene måtte brettes riktig. Merkelappen klødde, sømmene på genseren var feil, små detaljer veltet lasset, til slutt brøt moren gjennom og kjørte med en hylende unge hele veien til barnehagen.
Da hun forsto sin egen høysensitivitet, ble hverdagen lettere.
– Jeg prøver ikke lenger å presse datteren min og meg selv inn i normen for ikke-sensitive, sier moren i dag.
Elaine Aron oppsummerer viktige råd til foreldre med høysensitive barn:
– Belønn barnet heller enn å straffe. Ikke overstimuler. Oppmuntre, men ikke tving.
Aron fremhever at når barna er overstimulert, har de det dårligere og presterer svakere. Når de er passe stimulert, vil sensitiviteten gi fordeler, som begavelse, innlevelsesevne, kreativitet, følsomhet, moralsk ansvarlighet og et rikt indre liv.
Personlig er hun ikke begeistret for orkidebarn-begrepet.
– Fordi jeg ikke er sikker på hvordan «orkidéguttene» føler det. Høysensitivitet er et tøft nok stempel, sier hun.
Psykiatriprofessor Ulrik Fredrik Malt leder avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin ved Oslo Universitetssykehus-Rikshospitalet. Han bekrefter at noen barn er født med spesielt sensitivt nervesystem.
– Vi kan registrere hvordan sanseinntrykk som lys og lyd får sterkere utslag i sentralnervesystemet hos noen enn andre. De sensitive kan være så oppmerksomme på det som skjer mellom andre mennesker, at de kan bli som et barometer, sier han.
Malt trekker et skille mellom et sensitivt, velfungerende nervesystem, og et forstyrret nervesystem, som er tilfellet med autistiske barn.
– Hvis overfølsomheten er så stor at det går utover funksjonsnivået, bør man søke hjelp, råder han.
Det gjør flere foreldre. Psykolog Trond Haukedal får henvendelser omtrent daglig fra foreldre med høysensitive barn, etter at han skrev om temaet i «Solstråleboken». Haukedal mener kunnskapen i Norge om høysensitivitet er «katastrofal».
– Dette gjelder 750000-800000 mennesker i landet, og vi vet ikke hvordan vi skal møte dem. Det er en skam, sier han.
Foreningen for høysensitive i Norge understreker at høysensitivitet er et karaktertrekk, ikke noen lidelse som skal behandles.
– Det flere trenger hjelp til er hvordan de skal takle samfunnet, skoler og barnehager som ikke legger til rette eller forstår trekket, sier Vigdis Alice Angell, leder i foreningen.
Førtini år etter at den sjenerte gutten Runar Heggen kom til verden, står han foran 14 underordnede i den ledende jobbhjelp-bedriften Podiums lokaler i Oslo – og snakker om høysensitivitet. Familiefaren og gründeren er blitt leder for 200 personer, i en bedrift med 130 millioner i omsetning. Han er takknemlig for at foreldrene lot ham få være som han var som barn, men skulle ønske han hadde skjønt mer av karaktertrekket tidligere.
– Jeg kunne unngått en del negativt stress med å prøve å passe inn, sier han.
Foruten en viss grad av konfliktskyhet, mener han de sensitive trekkene har styrket ham som leder.
– Jeg er veldig var på hvordan medarbeiderne mine har det, og merker det fort hvis noen ikke er enige. Da får jeg alle med. Jeg er opptatt av dybde, av å lytte og gi ros. Det tror jeg gir bedre resultater, sier han.
Råd til foreldre:
- Sensitive barn er ulike. Sett deg inn i emnet, og kjenn ditt barn.
- Nyt gleden, kvaliteten og dybden det gir å ha et spesielt sensitivt barn.
- Gi mer tid og støtte ved innkjøring og skift i skole/barnehage.
- Ikke forsøk å «kurere» barnet. Lær det heller å forstå seg selv og bruke de sensitive sidene godt.
- Konflikter i familien, voldelige dataspill, uhyggelige filmer og nyheter påvirker ditt barn mer enn andre. Unngå det verste.
- Snakk med barnet om sensitive trekk når det er gammelt nok til å forstå. Vær konkret, sett fokus på de positive sidene og at det er normalt og greit.
- Sett ikke kun fokus på barnet, men også på parforholdet og samholdet i familien.
- Hvis du selv er høysensitiv, aksepter egen sensitivitet. Hvis du ikke er det, ha en livsstil som ikke overstimulerer barnet.
- Hvis barnet er overstimulert, fungerer det ut fra «verste utgave av seg selv». Ta en time-out i ca. 20 minutter, så barnet kan gjenskape balansen. Løs siden problemet uten bebreidelser.
- Rettled i en rolig tone.
- Forbered deg på hvordan du vil kommunisere med barnehage etc. Det kan være nok å snakke om konkrete situasjoner, f. eks: Sønnen min foretrekker å se leken an, før han selv deltar.
- Barnet ditt er mer mottakelig for trygghet, omsorg og støtte – alt det gode du gjør, har ekstra stor virkning.
KILDE: Psykolog Lise August, sensitiv.dk